Alt Om Saltstraumen

saltstraumen2

Tidevann; høyvann, ebbe, flo, fjære, lavvann, ...

Det er viktige begreper, enten du skal fiske, dykke eller rett og slett bare beskue det flotte naturfenomenet Saltstraumen er. Men det er viktig å sortere dette riktig...

Skal du dykke, vil det være viktig at det ikke er for mye strøm. Det er rundt tidspunktene for flo og fjære (innenfor straumen, se under). Da "ligger Straumen", som vi sier...

Om du bare ønsker å nyte utsikten, eller få deg en mer action-fylt opplevelse på en rafte-tur, så vil det ha størst effekt nås strømmen er på det sterkeste. Det er midt mellom flo og fjære (innenfor straumen).

_20090726_0906

Når det flør eller går mot høyvann, sier vi at Straumen "bærer inn" (mot Skjerstadfjorden). Da er det mest aktivitet "innenfor" Saltstraumbrua, altså nedenfor kafe Kjelen.

Når det ebber eller går mot lavvann, sier vi at Straumen "bærer ut" (mot Saltfjorden). Da er det mest aktivitet "utenfor brua, altså nedemfor Salstraumen Hotell.

_20090726_0866

Det er også viktig å merke seg at Saltstraumtabellen viser tidspunkt for når straumen er på det sterkeste inn eller ut, mens en tidevannstabell viser tidspunkt for når det er flo eller fjære. Mellom disse er det altså en tidsforskjell på ca 3 timer (innenfor straumen) ...

For å gjøre forvirringen total, så er det ikke flo eller fjære samtidig innenfor og utenfor straumen. Dette kommer av struping av tidevannet. I fjorder med trangt innløp kan det oppstå betydelig forsinkelse av tidspunktet for flo og fjære inne i fjorden i forhold til i havet utenfor. Høydeforskjellen mellom flo og fjære blir også vesentlig mindre inne i fjorden.

Grunnen til dette er at fjorden ikke rekker å bli fyllt eller tømt gjennom det trange innløpet i de 6 timene sjøen stiger eller faller i havet utenfor. Dette fenomenet kalles tidevannsstruping. Internasjonalt er det kjent ved den engelske betegnelsen «tidal choking». Struping har en i mange fjordarmer med trange innløp. Saltstraumen struper tidevannet i Skjerstadfjorden slik at tidspunktet for flo og fjære forsinkes med omlag 2 timer.

_20090726_0862

Det vil altså si at om du bruker tabellen til Statens Kartverk for Bodø som ligger ytterst i fjorden, så må du legge til ca 2 timer for å finne ut når det er flo (eller fjære) innenfor straumen (Skjerstadfjorden). Og Saltstraumen er på det sterkeste midt mellom tidspunktene for flo og fjære innenfor straumen.

Under finner du link til kartverkets tidevannstabeller. Bruk Bodø som havn. Ta tidspunktet for flo og trekk fra en drøy time, så er du nær tidspunktet for når straumen er på det sterkeste inn. Tilsvarende gjelder for fjære/straumen ut.

http://vannstand.statkart.no/skjema.php?sted=3

Du kan jo ellers bare bruke saltstraumtabellen...

 

Mer...

Staten Kartverk - Sjøkartverket har en liten epistel om tidevannsstrømmen Saltstraumen her:
http://vannstand.statkart.no/strom.php?var=side14_1

Farleia Forlag har lagt ut en artikkel om Saltstraumen. Den går dypt inn i å beskrivelse straumen; både geografi og virkemåte. Artikkelen er hentet fra boken "Flo og fjære langs kysten av Norge og Svalbard" av Bjørn Gjevik. (FARLEIA FORLAG 2009, ISBN 978-82-998031). og du finner den her:
http://www.farleia-forlag.no/kap-13.pdf

Den er i PDF-format og åpnes i nytt vindu i nettleseren din.

Saltstraumen dykkesenter har engasjert Vebjørn Karlsen til å skrive om "Flo & Fjære - Fenomenet tidevann".
Artikkelen finner du her... Den er i PDF-format og åpnes i nytt vindu i nettleseren din.

 

Store Norske Leksikon har en kvalitetssikret artikkel om tidevann her:
http://www.snl.no/tidevann
 

Matematisk Institutt ved Universitetet i Oslo har laget en "Varslingsteneste for tidevatn":
http://www.math.uio.no/tidepred/
 

Velg språk

Copyright © 2006-2017 - www.saltstraumen.info
Alle rettigheter reservert.