Slik ble straumen til

Saltstraumen er i dag et eldorado for både dykkere og fiskere. Dette er historien om hvordan en av verdens sterkeste havstrømmer ble til, og skapte grunnlag for både liv og bosetting.

«En mil eller så ifra Bodøens gård,
der løper en strøm så forferdelig hård
at neppe man finner dens like»

Slik omtaler dikterprest Petter Dass Norges desidert mest kjente tidevannsstrøm i verket «Nordlands Trompet» fra slutten av 1600-tallet. Han snakker selvsagt om den mektige Saltstraumen tre mil sørøst for Bodø i Nordland, som NRK sender direkte fra 12 timer denne lørdagen.

En turistmagnet som også har vært et viktig sted for makt og rikdom historisk. Både sagaen og fortidsminnene forteller om mektige høvdinger som levde her.

Under hver tidevannssyklus blir Skjerstadfjorden innenfor Saltstraumen fylt opp ved flo og deretter tømt ned ved fjære. Opptil 370 millioner kubikkmeter vann skal over en periode på seks timer gjennom sundene for å jevne ut tidevannsforskjellene mellom havet utenfor og de store fjordområdene innenfor. Forskjellen på havnivået mellom høyvann og lavvann kan bli opptil to meter innerst i fjorden ved Rognan, samtidig som den er 3,3 meter ved Bodø utenfor innløpet.

Dette er årsaken til at Saltstraumen i mange sammenhenger trekkes fram som verdens sterkeste tidevannsstrøm. På det sterkeste renner hele 33.000 kubikkmeter vann gjennom innløpene Saltstraumen, Sundstraumen og Godøystraumen hvert eneste sekund.

Middelhastigheten på Saltstraumen er beregnet til 6–7 knop, eller 13 kilometer i timen, men hastigheten kan fort nå over 20 knopp – eller 40 kilometer i timen, når forholdene ligger til rette

Les hele artikkelen på nrk.no...