Tre og en halv mil eller om lag 45 minutters kjøretur fra Bodø sentrum og like forbi Saltstraumbrua, finner vi Tuv. I dag et sted med sjøhytter, fiskecamp og bolighus. For fem tusen år siden var vannstanden omtrent 20 meter høyere enn og mye av landskapet vi ser i dag lå under vann. De høyeste beliggende deler av landskapet utgjorde holmer, skjær og lune viker. Her bodde det folk som vi i dag finner mange spor fra. Brummeren er kanskje den mest spesielle.
I 1991 fant arkeologene Hein B. Bjerck og Martinius Hauglid en gjenstand som skilte seg ut, og som de ikke klarte å plassere i vante typeskjema for steinalderredskaper. Gjenstanden var av slipt skifer, bladformet og med tre tydelige hakk i den ene enden. Det viste seg etter hvert at skiferbladet sannsynligvis var et lydinstrument, og til nå, det eldste musikkinstrumentet som er funnet i Norge.
Brummeren stammer fra en steinalderboplass med et 40 cm tykt kulturlag, som også danner grunnlag for datering av alder. C-14 dateringer antyder at brummeren er nærmere 5000 år gammel. Så hvilken musikk hadde man da i steinalderen med brummeren?
All kunnskap om hvordan mennesker levde så langt tilbake i tid er usikker. Den bygger på funn av gjenstander, spor etter boplasser og annet som har overlevd vær, vind og senere menneskers inngripen, som for eksempel jordbruk. Studier av andre samfunn med lignende teknologi og levemåte som er nærmere i tid, kan gi informasjon. Hva er grunnlaget for å si at brummeren kan ha vært brukt til å lage lyd?
For det første har praktiske eksperimenter vist at den lager lyd når den svinges fort rundt sin egen akse med en snor festet rundt de tre hakkene. For det andre er brummeren, i ulike størrelser og fasonger vært brukt mange steder i verden til ulike tider, ja helt opp til i dag. Formålet med bruken har vært forskjellig.
Det er mange eksempler på at brummerens funksjon har vært som ledd i rituelle handlinger og for å komme i kontakt med det overnaturlige. Blant aboriginene i Australia er den benevnt som ”guds stemme” og gitt til mannlige medlemmer i klanen i forbindelse med navneseremonier og andre seremonier. Trekk ved brummeren fra Tuv kan tyde på at den har vært brukt rituelt eller for å komme i kontakt mede det overnaturlige. I Saltstraumen Museums årbok, som kommer ut i november i år, kan du lese mer om brummeren og blant annet hvorfor arkeolog Hein B. Bjerck mener at den har vært brukt i rituelle sammenhenger.
Så tilbake til spørsmålet om hvilken musikk de hadde i steinalderen? Hør utdrag fra den eneste innspilling som finnes med den originale brummeren fra Tuv. Lukk øynene, tenk deg omgivelser uten biler, hus, oppdyrket mark, kunstig lys og mange av de lydene vi er vant med å omgi oss med. Kanskje er et bål eneste kilde til lys i en verden som er uendelig stor og mystisk. Den monotone lyden gir unektelig en spesiell stemning…
Kilde: Nordland Fylkeskommune
Norge eldste musikkinstrument
Steinredskapene på bildet er fra en 4-5000 år gammel boplass som ble rasert ved bygging av et bolighus på Tuv i 1990. Spydspissen er lett å kjenne igjen, men det merkelige steinbladet med surringshakkene i enden var ukjent for oss. Første etter 6 uker kom ideen om at dette kunne være en "brummer" i ukjent utforming. En brummer (eller hurre) er et urgammelt lyd-instrument som kjennes fra ritualer og seremonier i mange deler av verden. En kopi ble laget, og snor ble satt fast i surringshakkene. Stor spenning ved første forsøk, og enda større glede over at brummeren virket. Senere ble også brummeren fra Tuv prøvd, på selve funnstedet: En brummende, hvinende susende lyd som bølger fram og tilbake. Dermed var funnet en musikkhistorisk sensasjon - norske musikkhistorie var flyttet mer enn 1000 år bakover i tiden.
Å hente fram en lyd fra steialderen - en lyd som bokstavelig talt har ligget begravd i mer enn 4000 år - var en sterk opplevelse for en arkeologsjel. Nettopp denne lyden, fra dette instrumentet, ble brukt til ritualer som rørte ved de innerste hjerterøttene til mennesker i steinalderen. Det var enn god følelse å la steinalderlyden leke med ens egne hjerterøtter...truende hvin, mild brumming, overnaturlig sus.
I andre utforminger, oftest av bein eller tre, er instrumentet kjent fra boplasser som er 15-20 000 år gamle. Det finnes også på spanske hulemalerier fra denne tiden. I våre dager ble brummere brukt til å skremme ville elefanter bort fra fra plantasjene i Malaysia. Indianerstammer har brukt den til særpregede lyden fra brummere som samlingssignal. Det gjorde også han Crocodile Dundee (II), når han trengte hjelp mot ilske skurker i Australias ødemark.
Men bruken av instrumentet er oftest knyttet til seremonier og ritualer. Den har vært brukt som middel til å komme i kontakt med overnaturlige krefter, og i seremonier knyttet til livets skiftende faser som dåp, konfirmasjon, giftermål eller begravelse. Indianerne brukte den også i værmagi. På Sunnmøre er det faktiske tradisjoner om at en brummer ble svirret rundt nede ved naustene for å motvirke farlige kastevinder.
