Fra Nordlands Trompet av Petter Dass
Vår alles kjære dikterprest Hr. Petter Dass beskrev Saltstraumen i sin "Nordlands Trompet" - her fra kapittlet "Saltens Lehns beskrivelse":
Een Miil til at reigne fra Bodøens Gaard
Udfalder en Strøm saa forfærdelig haard,
At neppelig findes dens liige,
Naar Flod eller Ebbe sin halve Deel naaer,
Da kommer den brydendes hæftig her for,
Saa Baaderne maae for den viige,
Dog drages der ofte med Angler og Tøm
Den springende Sey udi stridigste Strøm,
At der mange Baader opfyldes;
Hans Lever udtages og brændes til Tran,
Som sælges i Bergen naar Stævnen gaaer an,
At Bondens Umage forskyldes.
Aarsagen, at Strømme kand flyde saa strit,
Det kommer, naar Fiorder begriber sig vit,
Men Gabet, hvor Vandet skal løebe,
Det er udi Munden heel snæver og trang,
Thi tvinges de Strømme at skyde sin Gang,
Alt som de var jaget med Svøbe;
Staaer Flod eller Ebbe ved yderste Punkt,
Da standses de Strømme og flyde ey tungt,
Dog maae det tænkværdig betragtes,
At alle de Strømme, i Fiorder indgaaer,
Med Ebbe ey samme Minuter opnaaer,
Som den ud ved Havet opagtes,
Det somme Tid skiller en Times Qvarteer
Ja ofte halv-andet og ofte vel meer,
At voxend' og faldende Vande
I Fiordene meere seenfeerdige gaaer,
End ude ved Øer, hvor Havet paaslaaer,
Og mange det med mig kand sande:
Det volder, forstaaer jeg, det løbende Vand,
Som falder af Elver, af Bekker og Land,
Og sammen i Gabet belænkes,
Jo meere sig skynder den voxende Floed,
Jo meere staaer Vandenes Løb derimod,
At Flod og at Ebbe forsænkes.
Bilde fra Nordland Fylkesbibliotek
Under følger en noe modernisert og kanskjer mer lettlest versjon av samme tekstutsnitt som ovenfor:
En mil eller så i fra Bodøens gård,
der løper en strøm så forferdelig hård
at neppe man finner dens like.
Når flod eller ebbe er halveis i gang,
da bryter den frem i så heftige sprang
at båtene må for den vike.
Dog trekker man ofte med angler og tøm
den springende sei i den strideste strøm,
så meget at båtene krenger.
Dens lever blir fjernet og tran derav brent,
til stevnet i Bergen blir tønnene sendt,
hvor varene byttes i penger.
Men hvordan kan strømmene flyte så stridt?
Jo, innenfor der er det åpent og vidt,
men gapet hvor vannet skal løpe,
har forrest en munn som er snever og trang,
og derfor må strømmene skyte sin gang
som om de var jaget av svøpe.
Står flod eller ebbe ved ytterste punkt,
blir strømmene stanset og flyter ei tungt,
dog der må man også innskyte
at strømmer som gjennem fjordene går
ved ebbe en langt mindre hastighet får
enn den man i havet ser flyte.
Det skiller seg ofte på på vel et kvarter
per time, ja, stundom er forskjellen mer
imellom de strømmer i vannet
som frem og tilbake i fjordene går
og dem som i bølger mot øene slår,
det vet jeg at mange vil sanne.
Men årsaken er nok det løpende vann
som faller fra elver og bekker på land
og blander seg sammen i gapet.
Jo sterkere fremdrift i ebbe og flod
jo mer holder elver og bekker i mot
og gjør at de farten må tape.
--------------------------------------------------------------------------------
Petter Dass (1647-1707)
Petter Dass var sogneprest i Alstahaug fra 1689. Mye av det han skrev er beregnet på bruk i menigheten. Den religiøse diktningen er samlet i verkene "Alle Evangelia Sangviis forfattet" (salmer til kjente melodier til alle tekstene i kirkeåret), Katekismus-sangene (Martin Luthers lille katekisme formet på vers), "Aandelig Tidsfordriv" og "Trende bibelske Bøger" som begge er versifiserte parafraser over fortellinger i det gamle testamentet.
I litteraturhistorisk sammenheng er det "Nordlands Trompet" som regnes som hovedverket. Bortsett fra "Den Nordske Dale-Viise" (1683), ble ingen av tekstene hans trykt mens han levde, men de ble spredt som avskrifter. Når de først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver. Han skriver på dansk, men bruker norvagismer for fenomener som det danske skriftspråket ikke har uttrykk for.
Flere av Dass tekster her:
http://www.dokpro.uio.no/litteratur/dass/index.html
