Om Saltstraumen marine verneområde
Vedtak
Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune ble fredet ved kongelig resolusjon av 21. juni 2013. Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 24,7 km² (inkl. landareal i tidevannssonen opp til normal flo). Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen.
Formålet med å verne Saltstraumen er å ta vare på et marint område som inneholder bestemte typer natur som er sårbare, sjeldne eller truet, og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking.
Utdrag fra vernebestemmelsene
I det marine verneområdet må ingen foreta noe som direkte eller indirekte kan forringe verneverdiene angitt i verneformålet.
Du er velkommen til å besøke verneområdet, men vi ber om at du merker deg punktene nedenfor:
• Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot skade og ødeleggelse.
• Dyrelivet knyttet til sjøbunnen er vernet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av organismer er forbudt.
• Tekniske inngrep og forsøpling er forbudt.
Bestemmelsene er ikke til hinder for:
• Alminnelig ferdsel og bruk av fjæresonen, herunder friluftsliv, bålbrenning, undervisning, beiting, rydding av private båtstøer og båtutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støyping.
• Ferdsel og oppankring med båt eller andre fartøyer.
• Fortøyning av småbåt, herunder fastfortøyning, dragfortøyning og oppankring mot land. Fortøyningsmiddel på faste fortøyninger må være i stein eller annet materiale som ikke forurenser.
• Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressursloven, med unntak for høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter.
• Fiske, jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.
For fullstendige vernebestemmelser: www.lovdata.no https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2013-06-21-694
Marin verneplan
Norge har ennå urørt natur i sjøområder ved kysten, men presset på disse er økende. Nasjonal marin verneplan skal beskytte et representativt utvalg av områdene og sikre mangfoldet av arter og naturtyper.
Saltstraumen inngår som et område i kategorien «strømrike lokaliteter» i marin verneplan. Disse områdene er i hovedsak hardbunnslokaliteter hvor den sterke strømmen gjør at fint materiale ikke sedimenterer og danner avsetninger.
Verdens sterkeste tidevannsstrøm
Saltstraumen regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. Det er beregnet at det i gjennomsnitt strømmer 3500 m3 vann over terskelen hvert sekund. Maksimal vannhastighet er målt til 20 knop (37 km/t).
I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen er det forbindelse ut fra Skjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i
nordøst. Disse strømmene er ikke så kraftige og dype som selve Saltstraumen, men også de har store verdier.
Naturverdier av internasjonalt format
Strømmen bidrar til et svært nærings- og oksygenrikt miljø med stor artsrikdom, der artene blir større og lever tettere enn noen andre steder i sjøen. En lang rekke arter er observert i Saltstraumen verneområde, bl.a. sjøbusk, sjøtre, dødmannshånd, brødsvamp, sjøliljer samt mange skjell, snegler, krepsdyr, mosdyr, sekkedyr, sjøstjerner, slangestjerner, børstemark og fisk.
Saltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer.
Verdens største sei tatt på stang er fisket her, og i tillegg er området kjent for mye steinbit og kveite.
Geologien i Saltstraumen er variert og. spennende med store jettegryter, hull og «tunneller», canyon, vegger og partier med sandbunn.
Foruten strømmene består området av viker, bukter, grunne områder og dype områder. Dette er leveområder for arter som ikke er tilpasset et liv i sterk strøm og/eller som trives best ved andre dybdeforhold. Til sammen utgjør verneområdet et helhetlig strømpåvirket økosystem med store og varierte natur- og miljøverdier.
Bruk av området
Hele sjøarealet av selve Saltstraumen har internasjonal verdi som friluftsområde. Det foregår et utstrakt sportsfiske fra land og fra småbåter. I tillegg er det et godt tilrettelagt nettverk av stier langsmed strømmen, flere av disse med fokus på kulturminner gjennom prosjektet «Spor ved Saltstraumen gjennom 10.000 år». Sportsdykking foregår i en drøy halvtime ved høy- og lavvann, når strømmen er såpass rolig at en kan drive med den ene veien og så tilbake til utgangspunktet. Området er også høyt prioritert mht. kulturminner. Bl.a. er det i tillegg til en rekke gravminner fra jernalder, registrert boplasser fra steinalderen.
Forvaltning og oppsyn
Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelinga,
Statens Hus, Molov. 10, 8002 Bodø,
tlf.: 75 53 15 00.
Statens naturoppsyn, tlf.: 73 58 05 00.
Miljøseier
Saltstraumen vedtatt som marint verneområde
Kongen i statsråd har opprettet de tre første marine verneområdene etter naturmangfoldloven. Områdene har spesielle naturkvaliteter. Saltstraumen marine verneområde i Nordland fylke omfatter bl.a. selve Saltstraumen, som regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm.
Kilde Avisa Nordland
Saltstraumen i Bodø, Tauterryggen i Nord-Trøndelag og Framvaren i Vest-Agder blir nå marine verneområder.
– En viktig del av Norges undersjøiske natur, sier miljøvernministeren.
Landets tre første marine verneområder ble vedtatt i statsråd fredag. De tre områdene dekker til sammen et sjøareal på 74 kvadratkilometer. Alle de tre områdene har spesielle naturkvaliteter.
– Jeg er glad for at vi nå sikrer miljøverdier for framtida også i sjøen. Gjennom dette tar vi vare på viktige deler av Norges undersjøiske natur, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV).
Lokal motstand
Saltstraumen i Bodø kommune regnes som den sterkeste tidevannsstrømmen i verden. Forslaget om vern her har møtt motstand lokalt.
Miljøverndepartementet begrunner vernet med at den sterke tidevannsstrømmen er viktig for plante- og dyrelivet i området, som blant annet sjøanemoner, skjell, svamp og koraller.
Rike korallforekomster
Tauterryggen er en morenerygg som danner en terskel i Trondheimsfjorden ved øya Tautra. Det er rike korallforekomster her og det grunneste kjente rev av øyekorall. Dette korallrevet har vært midlertidig vernet siden 2000 og blir nå en del av det nye verneområdet.
Framvaren er en 8,5 kilometer lang fjordarm innerst i en grein av Lyngdalsfjorden. Det spesielle her er at Framvaren har oksygenfritt sjøvann i bunnsjiktet og ekstremt høy konsentrasjon av hydrogensulfid. Departementet omtaler området som et naturlig historisk arkiv, fordi bunnen har vært urørt i tusenvis av år.
Vern av områdene skal sikre at det ikke gjøres inngrep her som skader naturverdiene, men selv om områdene er vernet, skal det ikke være til hinder for at aktiviteter som båtliv, friluftsliv og fiske kan fortsette. (ANB-NTB)
